Tommy Castro på Threadgill's

I Austin er Threadgill’s et begrep. For besøkende kan det være litt forvirrende når de får høre at Threadgill’s er to steder, Threadgill’s North og Threadgill’s World Headquarters. En kort historieleksjon først:


I 1933 åpnet Kenneth Threadgill en bensinstasjon og spillested med sjenkerett(!) i nord Austin. Han var en ok musiker, og spilte ofte selv på klubben. På 60-tallet kom det enn ung og usedvanlig talentfull ung dame til byen, og hun sang ofte på Threadgill’s. Siden har Threadgill’s blitt tett knyttet til Janis Joplin’s start som artist, og et av rommene på dagens Threadgill’s North er viet hennes liv.

På 70-tallet var The Armadillo Headquarters det store spillested i Austin. Det lå rett sør for Lady Bird Lake, som deler byen i nord og sør. Av kjente artister som har spilt der, kan jeg nevne Frank Zappa, Bruce Springsteen, ZZ Top, AC/DC, Ray Charles, Willie Nelson og Asleep At The Wheel og Eieren av The Armadillo HQ kjøpte Threadgill’s, og da The Armadillo HQ la ned driften i 1981, startet han Threadgill’s som en resaturant i stedet for bensinstasjon. Dette ble en umiddelbar suksess, og i 1996 åpnet han en ny restaurant, Threadgill’s World Headquarters, i nærheten av der The Armadillo HQ hadde vært. I tillegg til restaurant, har stedet også en stor hage med egen scene, og både her og på innescenen arrangeres det konserter hele året.



Søndagens artist på utescenen var Tommy Castro. Han er velkjent i bluesmiljøet, med en fersk pris, B.B. King Entertainer of the Year-pris for 2008. Musikalsk er han veldig funky, og han frir hemningsløst til publikum. Det gjør forsåvidt ingenting, han er usedvanlig dyktig på gitar, og har et tettsvingende band. På Threadgill’s var han en umiddelbar suksess. Publikum fikk to lange sett, og han tok to walkabouts i løpet av konserten hvor han flørtet med publikum. Skal du ha blues med guts og drive, pluss en god porsjon teknisk eleganse, er Tommy Castro et godt tips.

Sunday night in South Austin !

Søndagen ble brukt til en driveabout i byen med besøk på gitarbutikker

(Visste du at Bob Dylan egentlig er bassist ??) bokhandel og western wear.

På kvelden var det først konsert med supergitaristen Bill Frisell som sammen med steelgitaristen Greg Leisz klimpret og improviserte seg rundt, over, under og igjennom relativt velkjente folk og countrysanger. Stillfarent og lekkert.

Fast inventar på Continental Club på søndagskvelder er Heybale- et good ol' country & westernband bestående av ringrevene Earl Poole Ball (Johnny Cash, Buck Owens,Byrds)på piano og vokal og fantastiske Redd Volkaert på gitar og vokal. Sammen med unggutta Gary Claxton (vokal, gitar), Kevin Smith (bass) og Tom Lewis på trommer er dette et band som viderefører trad. country & western på en flott måte. Heybale spiller og folk danser, hoier, drikker og synger med.

Nå er det tidlig mandag formiddag i Austin City og det nærmer seg SXSW med stormskritt. Denne "fridagen" skal jeg ta en driveabout ut på landet. Sola skinner, nice day for a picnic og kanskje en dukkert?

Stay tuned...........

Status Bose

Skodden henger tung over Bergen by. Jeg kjenner at det skal bli deilig å forlate et kaldt og fotballfrådende land til fordel for varme og levende musikk fra et hundretalls utesteder med åpne kraner og lystige ganer. Nå skal jeg bare glede meg. Ikke tenke tilbake på helgen da jeg sto og måkte snø på høyfjellet i ullundertøy og polvotter. Ikke irritere meg over at et par litt mer erfarne kolleger allerede hadde innstallert seg i musikkens mekka torsdag kveld. Ikke la det gå ut over humøret at det tikket inn en lystig tekstmelding fra Austin like før midnatt fredag, samtidig som jeg smeltet snø for harde livet i en tiliterspanne fordi vannledningen var frosset: "Nå er det 20 grader her, folkens!" Takk skal du ha, Robert. Du skal få igjen!
Status Bose like før avreise: 1) Kofferten mangler håndtak. Det ligger igjen på baggasjebåndet i Tyrkia. 2) Finner ikke igjen mine svarte boots. Grei unnskyldning for å sprenge budsjettet og kjøpe nye. 3) Har glemt å vaske favorittskjorten fra fjorårets Texas-tur. Ditto boots - kjøp ny. 4) Man brygger på en forkjølelse - noe som jo er konstant for en vestlending, men dog. Passer dårlig rett før SXSW. 5) Sommerfugler i magen! Om 17 timer går flyet - med meg ombord! Austin, Texas - here I come! (PS: Robert - sørg for at det står en kald Corona klar når jeg sjekker inn. Da er du tilgitt.)

Turer i skog og mark

Innimellom all musikken og den gode maten i Austin, kan det være godt med en tur ut i naturen. Man trenger ikke reise langt, rett bortenfor hotellet vårt på sørsiden av byen er det parker og turveier i massevis. Et veldig populært område er Barton Springs, en naturlig kilde som renner ut i Colorado River, som er elven som deler byen i nord og sør. Akkurat her het den tidligere Lake Austin, men nå er den døpt om etter Lady Bird Johnson til Lady Bird Lake. Turveiene er populære blant joggere, turgåere og hundeeiere, og alle smiler og hilser når du kommer gående eller løpende.

Dyre- og fuglelivet er aktivt og godt synlig. Ekornene er over alt, de lett plagsomme gracklene er høyt og lavt, og langs vannet finnes hegrer, svaner, kormoranter, skilpadder, ender og mye annet.

Litt lengre opp i Barton Springs er elva demmet opp til et naturbadebasseng. Her holder vannet 20 grader hele året, og med en gjennomsnittstemperatur på mellom 35 og 40 grader om sommeren, er det en forfriskende og nærmest livgivende opplevelse å bade her. Høstens store festival here, Austin City Limits, foregår rett ved siden av bassenget, og jeg brukte det flittig da jeg var der for noen år siden. Temperaturen var da ca. 40 grader i lufta, og bading tre ganger daglig gjorde tilværelsen utholdelig.

Litt vest for Austin ligger Lady Bird Johnson Wildflower Center. Det er en flott anlagt botanisk hage på litt over 1000 mål med savanne, planlagte hagelignende områder, og i tillegg er det en skulpturpark. Stedet er vel verdt et besøk, og der finnes både kjente og ukjente planter for en besøkende nordmann.

Rett ved Barton Springs ligger den botaniske hagen, som er mye mindre, men som også er vel verdt et besøk, om interessen går i retning planter.

Flere bilder fra dyrelivet rundt Barton Springs og Lady Bird Johnson Wildflower Center finner du her.

Sunday morning coming down

Selv om det ble seint i går kveld så er jeg oppe tidlig og i MYE bedre form enn han i den sangen til Kris Kristofferson.........en sunn frokost nå så er det bare å gyve løs på en småfuktig gråværssøndag ! (Men imorra kommer godværet !)

Så godt som alle forbinder USA , og kanskje spesielt Texas, med enorme hamburgere og digre biffer- og joda du finner det her også- men midt inne i Texas så har de også flotte sushibarer og virkelig bra fisk og skalldyrrestauranter. Riktignok er det ikke skrei, lever og rogn de har å by på, men utvalget og kvaliteten er imponerende. I går smakte vi på hummersuppe,en deilig grillet tunfisk og en bouillabaissevariant med skalldyr og fisk .

Blues sto på programmet igår kveld, både Gary Clark jr som er den nye hotshoten i Austin for tida og veteranen Alan Haynes spilte i byen igår. Gary Clark jr som også spilte på Notodden Blues Festival i fjor holdt hus på legendariske Antone's, mens Haynes spilte på et mye mindre sted som het 121 Bar.

Nå 53 år gamle Haynes har vært endel av Austins bluesmiljø siden tidlig på 80-tallet og sto på en måte igjen på stasjonen da Stevie Ray Vaughan tok den rocka Texasbluesen ut iverden og inn på hitlistene. Og etter den tragiske helikopterulykka i 1990 der SRV døde, står han nå og skuer utover Town Lake og er en av de mange alt-for-tidlig døde rock og blueslegendene.

På en eller annen bar i Austin så gjør Alan jobben kveld etter kveld, han kan alle triksene i boka, er stadig en glimrende gitarist, og stiller også velvillig opp for alle som vil ta bilder eller filme han med mobilen sin når han tar en walkabout i lokalet . Og etter noen runder i baren rusler mange videre til neste bar.

Men neste uke er Alan der igjen, for nye bluesturister og andre folk som detter innom.

Han spiller tøff Texasblues på den værbitte Strat'en sin- det er det han kan .